Wp/ann/Obolo

From Wikimedia Incubator
< Wp‎ | ann
Wp > ann > Obolo

Obolo [Òbòlò, Òbólò] îsibi inu iwa. Îre usem mè ire si ama (mè ido) mè iyaka ire si erieen̄ ebi otoko ge me Naijiria.

Ebi Obolo[edit | edit source]

Obolo ìre ebi ife ge ìkiluk me agan̄ osiki me ido Naijiria igbet lek Emen-awaji Atilantik. Ema ere ife ge ìsisibi esese me etete otutuuk ebi ìluluk ikana ema. Isibetumu ikọ ifolek ebi ife chi, mîra ibe Ebi Obolo.

Usem Obolo[edit | edit source]

Obolo ìre usem ebi Obolo ekitumu. Ebi ìkirọ ǹwèek [research] ifolek esese esese usem mîtumu isibi ibe ke usem yi înwene me lek otutuuk usem òkukup ikakana ọmọ. Ema etumu ibe ke usem Obolo ìkup me ọgbọn̄ usem agan̄ Otu Okwaan̄ Kurọs [Lower Cross languages]. Isibetumu ikọ ifolek usem yi, mîra ibe Usem Obolo.

Ido Obolo[edit | edit source]

Obolo si ìre erieen̄ ama ere ebi Obolo elukbe. Isiberọ inye ibe ke îre ama ke ekitumu ikọ ifolek, mîra ibe Ama Obolo mè ìyaka ire Ido Obolo. Ama Obolo îwa; ge ìre Obolo agan̄ Ichep-ura eriọọn̄be kire Andọni. Eyilọ ore Obolo agan̄ Mbum-ura òkichieek Eastern Obolo me usem Uket-chieen̄. Ama kechichilọ ìre echi ekibe ìre ebi Obolo ìkup me ujọn̄ọ ere. Ema ere Ibunọ, Oyafia, Kala-Ido, Ọrọn, Ogoloma, Abua, AgbalamaTombia.[1]

Mfufuk Erieen̄[edit | edit source]

Ikọ yi Obolo ìnan̄a me lek bolo. Îre òtumu (ikọ-orirọ) òsisibi inu imimin isibi mè ikaan̄ uwele, mè ikakaan̄ unye-lek mè isibi si igwugwuku chieen̄ mè ibobolo chieen̄. Bene me ukot ikaan̄, Obolo ìre erieen̄ òsisibi ikeke. Erieen̄ ya ìnan̄a me lek erieen̄ ogwu ubọọn̄ ge òluk me Ebon Okwaan̄ Naija bene me emen senturi akọp mè go. Ọmọ ore nte nte ebi ubọọn̄ akọn̄ eriọọn̄be kire ebi Obolo. [2]

Obolo ìre ife ge erieen̄ ebi kiban̄ orebe si erieen̄ usem kiban̄ mè iyaka ire si erieen̄ ama kiban̄.[3]


Nrọnnye[edit source]

  1. Ejituwu M.C. An Outline of Obolo (Andọni) History in Modern Times. p. 7-20. University of Port Harcourt, Nigeria
  2. https://obololanguage.org/en/obolo-people/who-are-obolo-people
  3. https://www.obololanguage.org/ann/ebi-obolo/obolo-%C3%ACre-ebi-owa