Wp/jut/Swåmp

From Wikimedia Incubator
< Wp‎ | jut
Wp > jut > Swåmp
E swåmp po en kojl.

Swåmp (Fungi) å gjaar æ fungi. Dihæer æ eukaryotisk mikro-organisme som hår en cellkjaan, mitokondrie å e endoplasmatisk retikul. I dett positj åskjille dem sej fra bakterie. Dem åskjille sej fra plantje gjennem å mångel klorofyl, som pobringe å dem hår en anjer ernæerengswis. Just som dywr æ dem heterotrof, dæ will sej å dem behyeve dæeres organisk byggkluejse for cellbyggels (grye) å ska to fra dem fra anjer (dyej) organisme.

Swåmp åskjille sej fra dywr fåde dem hår en cellwægg (bestoenje å kitin):

eukaryot autotrof cellwægg
swåmp nej jå, kitin
plantj jå, cellulos
dywr nej nej
bakteri nej nej jå, mukopeptid

Swåmp æ anaerob, men æven we maaið law koncentratione å iltj æ grye en muliheð.

Byggels[edit | edit source]

Di fleste swåmp bestoe å troj (filamente elle hyfe) som ujgriene sej å grye uj øve elle i substrate hwopo swåmpe grye. Hyfen bestoe å åskjillie celle som skjille sej gjennem twaaswægge me en perforation. Totale å hyfen hiete mycelie. Trojen blywe lenger å forlengels po enjsije.

Ernæereng[edit | edit source]

Miljeti dywr føarst liej efte dæeres fyej, do iete å inworts fordyej dett, æ dæ lawe om for swåmp. Dem lieve i å po dæeres fyej. Hwes organisk molekul æ for stuar for å to opp, do ujlokke dem fordyejenj enzyme som splitte molekulen i menje jenheðe som dæerimuej kan tos opp.